SEMINAR I NATURVITENSKAP - Våren 2005

Torsdagsseminarene holdes vanligvis på torsdager (!) og finner sted i rom A – 204, kl. 14.15

12. januar - Knut Jørgen Røed Ødegaard, Universitetet i Oslo

Utforskningen av vårt solsystem

Fredag 18. februar - Per Amund Amundsen, UiS

OBS --> Vitensenteret i Sandnes kl 14.15

Besøk til planetariet ved Vitensenteret i Sandnes

Et planetarium viser stjernehimmelen og planetene på en mest mulig naturtro måte. Det vil gis en kort innføring om planetarier, deres historie og bruk, for så å demonstrere det nye planetariet på Abelloftet ved Sandnes museum.

Abelloftet ligger i Solavegen 10 (i den gamle sykkelfabrikken, se kartet under, parkering ved siden av). Vi satser i utgangspunktet på å bruke privat transport, og vi forslår at alle som trenger eller kan tilby transport møtes utenfor fakultetskontoret kl 13.55.

24. februar - Martha Ulvund, NVH Sandnes

Scrapie - prionforskning med utgangspunkt i NVH Sandnes

Det begynner å bli noen år siden prionsykdommene ”skrapesyke” (scrapie), ”kugalskap” (BSE) og ”Creutzfeldt-Jakobs sykdom” (vCJD) dominerte avisoverskriftene.

Hva har skjedd? Er scrapie utryddet, forekommer ikke BSE lengre, og er vCJD epidemien hos menneske over? Og hva er scrapie Nor98?

NVH Sandnes har i disse årene bidratt i forskningen på scrapie hos sau både på nasjonalt og internasjonalt plan, bl.a. med studier av dyr og flokker som er smittet, avklaring av mottagelighet og motstandsdyktighet og effekt av å avle på motstandsdyktige dyr. NVH Sandnes har også utviklet en eksperimentell smittemodell på sau som har gitt, og gir (forsøkene pågår), nye kunnskaper om sykdomsutvikling og spredning av prionsmitte. Forsøkene har stor relevans for prionsykdommer generelt og har også relevans for menneske.

10. mars - Istvan Beck, UiS

Ren matematikk i dataalderen

Datamaskiner kan beregne π med milliarder av desimaler, og de brukes til å finne stadig større primtall men har datamaskiner noen reell betydning i ren matematikk?

31. mars - Roald Kommedal, UiS

Miljøbioteknologi. - Utnyttelsen av den mikrobielle loop

Karbons biogeokjemiske kretsløp ble først fullstendig beskrevet gjennom oppdagelsen av den mikrobielle "loop" så sent som på 80-tallet. Beskrivelsen av hvordan dødt organisk materiale i marint miljø dannet grunnlaget for en signifikant bakteriell primærproduksjon forklarte et av marinbiologiens største avvik mellom fotosyntetisk primærproduksjon, og uttak av fisk. Oppdagelsen kastet nytt lys over bakteriers rolle som økologiske resirkulerere og ryddegutter. Utnyttelsen av mikroorganismer for resirkulering av energi og næringsstoffer, samt deres evne til omdannelse av økologiske problemstoff, er kjernen i miljøbioteknologien. Jeg vil i dette foredraget gi eksempler på hvordan bakterier omdanner og nedbryter komplekse store molekyler og partikler (tema for mitt PhD arbeid), samt vise resultater fra nedbrytningsstudier av hydrokarboner på simulert dypt vann (Post Doc. arbeidet ved UiS). Begge er eksempler på hva vi driver med innen denne nymotens disiplinen, en mote vi nå også tilbyr våre studenter i form av BSc og MSc programmer.

14. april - Tormod Drengstig, UiS

Kybernetikk i hummeroppdrett

Stikkord:
  • Etableringen av Norwegian Lobster Farm AS
  • Hva er tidligere gjort innen hummeroppdrett
  • Hva har vi gjort
  • Tekniske utfordringer
  • Biologiske utfordringer
  • Patentering av oppdrettsteknologi
  • Kybernetikk i hummeroppdrett (modellering, simulering, bildebehandling)
  • Prosjektering av nytt anlegg på Kvitsøy
  • Litt om investorer
  • Økonomisk støtte fra det offentlige

Fredag 29. april - Lars Trygve Heen, Forsvarets Forskningsinstitutt

Lysbrytning over vann. - Fra fata morgana til svevende krigsskip

Verden er ikke alltid slik den ser ut eller ser ikke alltid ut slik den er.

Hvorfor flyter noen ganger øyer tilsynelatende over vann, og hvorfor svever skip i luften?

Kan man se over horisonten?

Svarene ligger i atmosfærens innvirkning på strålebrytningen.

Forsvarets Forskningsinstitutt har lenge interessert seg for forholdene like over sjøen, invasjonsstyrker som kommer som flyvende hollendere kan jo være en utfordring! Effektene vil bli forklart med modeller og eksempler med vekt på forholdene ved strålebaner like over sjø.




Jan Terje Kvaløy og Per A. Amundsen
Topic revision: r2 - 2009-01-28, TheodorIvesdal
 

This site is powered by FoswikiCopyright © by the contributing authors. All material on this collaboration platform is the property of the contributing authors.
Ideas, requests, problems regarding Foswiki? Send feedback