SEMINAR I NATURVITENSKAP - Høsten 2006

Torsdagsseminarene holdes vanligvis på torsdager (!) og finner sted i rom A – 204, kl. 14.15

14. september - Leif Ydstebø, UiS

Mikroorganismer - naturens renovasjonsvesen

”Microbes can do and will do anything; microbes are smarter, wiser and more energetic than microbiologists, chemists, engineers and others.” D. Perlon (1980):

Den største rollen mikroorganismer har i vårt miljø er imidlertid nedbrytning og omdanning av forbindelser i naturen som en del av grunnstoffenes biogeokjemiske syklus. Dette utnyttes i forbindelse med håndtering av miljøproblemer i alle medier – jord, vann og luft. Dette danner basisen for det vi i dag kaller Miljøbioteknologi (Environmental Biotechnology) og i dette foredraget vil jeg i hovedsak knytte det til anvendelser i forbindelse med vannforurensing. Blant annet vil jeg vise hvordan forskjellige overlevelsesteknikker og samhandling mellom ulike mikroorganismer utnyttes for å oppnå miljøgevinst (rent vann). I tillegg vil utnyttelse av mikroorganismer til miljøtiltak føre til bi-effekter, i dette tilfelle positive, som gir grobunn for bærekraftig produksjon av energi og andre produkter.

28. september - Rune Nydal, NTNU

Forskningsetikk i lys av forskningsskandalene

I løpet av 2005 og 2006 ble flere forskningsskandaler trukket frem i offentligheten. Den koreanske stamcelleforskeren Woo-suk Hwang og den norske kreftforskeren Jon Sudbø fikk mye oppmerksomhet etter å ha blitt avslørt i å ha fabrikkert data. Samtidig ble Eva Lundgrens kjønnsforskning utsatt for granskning i Sverige. Rystende anklager mot deler av det medisinske miljøet i Norge ble reist i Jon Hustads bok Varsleren.

Foredraget vil fokusere på hva forskningsetisk lærdom vi kan trekke fra forskningsskandalene. Det er en fare for å bagatellisere slike skandaler som enkeltstående hendelser eller tro at uredelighet kan forebygges ved enkle reguleringstiltak og flere grunnkurs i etikk. Skandaler synes å danne et godt utgangpunkt for fornyet debatt om vilkårene for redelig og god forskning i en tid der betingelsene for å kunne lykkes som forsker endres.

12. oktober - Tom Lassen, UiS

Merk tiden! Foredraget begynner kl 14.00

Sprekker i konstruksjoner - oppførsel og fare for brudd

Det er nå over 25 år siden Alexander Kielland plattformen havarte i Nordsjøen og ble tauet inn til Stavanger. Dette var et eksempel der utmattingssprekker i sveiseforbindelser har vært en medvirkende årsak til en tragisk ulykke. Konstruksjonselementer som blir utsatt for varierende belastninger i service vil ofte få sprekker i utsatte områder. Disse sprekkene vokser over tid og kan føre til havari. Fenomenet kalles utmatting. Fordi at de endelige konsekvensene kan være driftsans og i verste fall skade på mennesker, er det en viktig oppgave å kartlegge disse sprekkenes oppførsel. På bakgrunn av kunnskapen om deres oppførsel kan de i beste fall unngås på praktiske konstruksjoner, eventuelt overvåkes under drift og repareres i tide. Typiske konstruksjoner der dette er en aktuell problemstilling er flykonstruksjoner, offshorekonstruksjoner og skip. Spesielt har det vist seg at sveiseforbindelser i disse konstruksjonene er sårbare for utmattingssprekker. Siden Alexander Kielland ulykken har utstrakt forskning på skademekanismene for utmatting medvirket til at denne type skader er under kontroll. Hensikten med foredraget er å gi en popularisert oversikt over denne forskningen.

26. oktober - Chuming Rong, UiS

Datasikkerhet: IBE versus PKI -Den nye sertifikatløse identitetsbaserte kryptografi-teknologien versus vanlige "offentlig nøkkel"-system som bruker sertifikater."

We review briefly about identity-based encryption and decryption. In 1984 Adi Shamir requested a solution for a novel public-key encryption scheme, called identity-based encryption. The original motivation for identity-based encryption was to help the deployment of a public-key infrastructure. The idea of an identity-based encryption scheme is that the public key can be any arbitrary string, for example, an email address, a name or a role. Several solutions were proposed in the following years. In 2001 the first practical and efficient scheme was proposed by Boneh and Franklin. Their encryption scheme was based on the Weil pairing on elliptic curves and proved secure in the random oracle model. In 2005, a new promising suggestion due to Waters was proposed, this time as an efficient solution without random oracles. An identity-based encryption (IBE) scheme does not need to download certificates to authenticate public keys as in a public-key infrastructure (PKI). A public key in an identity-based cryptosystem is simply the receiver’s identity, e.g. an email address.

9. november - Runar Bøe, UiS

Van der Waals' ligning

Van der Waals' navn skulle være godt kjent fra kjemien som betegnelse på svake tiltrekningskrefter mellom molekyler. Prototypen for de såkalte kubiske tilstandsligninger, som i dag benyttes i kommersiell programvare for prosessimulering, bærer også hans navn.

Johannes Diderik van der Waals er muligens ikke så godt kjent som person, men desto mer interessant, i og med at han maktet den bragd å oppnå en doktorgrad i fysikk - og senere nobelprisen for samme arbeid - på tross av at universitetssystemet i utgangspunktet var lukket for slike som ham, som var av arbeiderklasse.

Van der Waals' tilstandsligning er også interessant, da den bygger nokså direkte på fundamentale antagelser om stoffenes natur. Det er forbausende få skritt mellom antagelsen om at gass består av partikler i rask bevegelse, og til de matematiske formuleringene som er implementert i moderne prosessimuleringsprogrammer.

Dette foredraget vil ta for seg litt om mannen og litt om ligningen.

23. november - Snorre Stuen, Veterinærinstituttet Sandnes

Fugleinfluensa

Fugleinfluensa forårsakes av influensa A-virus og rammer en rekke fuglearter. Ulike varianter av dette viruset fører til sykdom av svært forskjellig alvorlighetsgrad både hos fugl og andre arter.

Fugleinfluensavirus har vært årsaken til tre kjente pandemier hos menneske i forrige århundre, spanskesyken i 1918 (subtype H1), Asia-syken i 1957 (subtype H2) og Hong-Kong syken i 1968 (subtype H3).

I vår ble høypatogent H5N1 virus påvist hos fugl i Europa, men ikke i Norge. Foruten fugl kan også andre arter bli smittet med dette viruset. I tillegg har det forårsaket sykdom og dødsfall hos mennesker, hovedsakelig i Asia. Siden 1997 har så langt omtrent 160 mennesker dødd som følge av H5N1 virus infeksjon. Myndighetene i Norge forbereder seg på en ny sesong med intensivert overvåkning i forbindelse med høst- og vårtrekket hos ville fugler.

Dette foredraget vil i hovedsak ta for seg sykdommen hos dyr.




Kåre Jørgensen og Jan Terje Kvaløy
Topic attachments
I Attachment Action Size Date Who Comment
Lassen.pdfpdf Lassen.pdf manage 4.9 K 2009-01-19 - 17:25 TheodorIvesdal Sprekker i konstruksjoner - oppførsel og fare for brudd
Leif.pdfpdf Leif.pdf manage 6.4 K 2009-01-19 - 17:24 TheodorIvesdal Mikroorganismer - naturens renovasjonsvesen
Nydal.pdfpdf Nydal.pdf manage 6.6 K 2009-01-19 - 17:25 TheodorIvesdal Forskningsetikk i lys av forskningsskandalene
Rong.pdfpdf Rong.pdf manage 51.1 K 2009-01-19 - 17:26 TheodorIvesdal Datasikkerhet: IBE versus PKI
Runar.pdfpdf Runar.pdf manage 4.8 K 2009-01-19 - 17:27 TheodorIvesdal Van der Waals' ligning
Stuen.pdfpdf Stuen.pdf manage 13.2 K 2009-01-19 - 17:27 TheodorIvesdal Fugleinfluensa
Topic revision: r3 - 2009-01-29, TheodorIvesdal
 

This site is powered by FoswikiCopyright © by the contributing authors. All material on this collaboration platform is the property of the contributing authors.
Ideas, requests, problems regarding Foswiki? Send feedback