SEMINAR I NATURVITENSKAP - Høsten 2008

Torsdagsseminarene holdes vanligvis på torsdager (!) og finner sted i rom C – 101, kl. 14.15

25. september - Professor John Rekstad, Fysisk institutt UiO

Fornybar energi

Fornybar energi

Vi innser i dag at videre ensidig satsning på fossile energikilder ikke representerer en forsvarlig forvaltning av ressurser og miljø. Nye fornybare energikilder er blitt interessante i kretser som tidligere anså slike som særheter blant nerder i universiteter og miljøorganisasjoner. Hva er et realistisk senario for fornybar energi i det globale energisystem på kort og lang sikt ?

Norge har en lang tradisjon som den fremste blant nasjoner når det gjelder fornybar energiutnyttelse gjennom den rolle vannkraft spiller i det norske energisystemet. Kanskje har denne selvbevisstheten redusert vår oppmerksomhet på den internasjonale utvikling av ny energiteknologi.

Bruken av begrepet energi i politikk og media dekker over det faktum at verdien ikke er knyttet til energien som sådan, men til de tjenester som energien gjør mulig med teknologiens hjelp. Vi skulle derfor heller snakke om tjenesteyting enn om energi. Dette innebærer at vi må anlegge et sluttbrukerperspektiv og spørre hvilke tjenestebehov vi har. Det er et tankekors at mens nær 50 % av energibruken i EU er knyttet til behov for varme og kjøling, er nær all fokus når det gjelder ny teknologi og utvikling av miljøvennlige løsninger rettet mot produksjon av elektrisitet. Elektrisiteten står i dag for godt under 40% av energidistribusjonen i Europa.

Solenergi blir sannsynligvis den viktigste fornybare energikilden i framtida. Direkte utnyttelse av solenergi medfører ingen utslipp eller andre miljømessige anfektelser som de andre fornybare energikilder strever med. Den store utfordringen ligger i å kunne implementere en distribuert og "tynn" energistrøm i et energisystem som baserer seg på energi som "kompakt vare".

At solenergi byr på muligheter for norsk industri er allerede demonstrert av REC når det gjelder produksjon av solceller. Etter at gjennombruddet var et faktum og børsverdien steg til eventyrlige høyder, ble det også lettere å få "risikovillige" forskningsmidler til dette segmentet. Termisk solenergi, som energimessig er 8­10 ganger større i en global målestokk, faller utenfor prioriteringene. Dette vil sikkert endre seg når bare norske aktører har oppnådd kommersielt gjennombrudd.

Foredraget vil rapportere om utvalgte forskningsaktiviteter på solenergi i Norge og hvordan norsk forskning kan bidra til fremme et mer tolerabelt energisystem for våre etterkommere.

16. oktober - Professor Kåre Olaussen, NTNU

Nord - sør, øst - vest, opp - ned, ... Kan det finnes flere retninger i universet ?

23. oktober - Professor Alan Coley, Dalhousie Universitet, Halifax, Nova Scotia, Canada

Ekstraordinært seminar

Averaging in sperically symmetric cosmology

We discuss the averaging problem in general relativity using the form of the macroscopic gravity equations in the case of spherical symmetry in volume preserving coordinates. In particular, we calculate the form of the correlation tensor under some reasonable assumptions on the form for the inhomogeneous gravitational field and matter distribution. On cosmological scales, the correlation tensor in a Friedmann­Lemaitre­Robertson­Walker background is found to be of the form of a spatial curvature.

On astrophysical scales the correlation tensor can be interpreted as the sum of a spatial curvature and an anisotropic fluid. We briefly discuss the physical implications of these results.

24. oktober - Post. Doc. Nicos Pelayas, Dalhousie Universitet, Halifax, Nova Scotia, Canada

Ekstraordinært seminar

Geometric properties of the Kundt class

A four dimensional Lorentzian geometry that admits a null congruence with certain kinematic features defines the Kundt class of metrics. These spacetimes play a key role when a characterization of geometries based on scalar polynomial curvature invariants is performed. I shall discuss the connection between the kinematic and the curvature properties of these spacetimes. I will then focus on a particular subclass of the Kundt metrics and show how the Riemann tensor and all of its derivatives become algebraically special and also give a partial algebraic classification for the first covariant derivative of the Riemann tensor.

30. oktober - Professor Svein Bjelland, UiS

Hypertermofile arke-bakterier og temperaturgrense

Alt cellulært liv på jorda er gruppert i tre domener: Eubakterier (Bacteria; det som tradisjonelt er regnet som bakterier), arkebakterier (Archaea; også bare kalt arker) og eukaryoter (alt fra encellede organismer som gjær til komplekse organismer som menneske). De celler som kan leve ved høyest temperatur fins blant arkene, hvor noen tåler > 100 °C. Foredraget vil omhandle slike hypertermofile arker, og det som gjør dem temperaturresistente, og egenskaper som setter den øvre grense for cellulært liv diskutert. Den type forskning som foregår på UiS på hypertermofile arker, vil også bli nevnt.

  • Hyperthermofile:
    hyperthermofile_4.jpg

13. november - Førsteamanuensis Merete Vadla Madland, UiS

Et underjordisk eventyr - historien om en spektakulær stein

Karbonat reservoar utgjør mer enn 50 % av verdens oljereserver. På norsk kontinental sokkel finnes to store viktige kalk reservoar; Ekofisk og Valhall feltet med ConocoPhillips og BP som operatører. Ekofisk feltet var det første feltet som ble satt i produksjon i 1971 og forventet utvinningsgrad var opprinnelig 17-18 %. Dagens beregninger viser derimot en utvinningsgrad på nærmere 52 %. Årsaken til denne økningen i utvinningsgrad er forskning, ny teknologi og ikke minst vanninjeksjon. Den såkalte ”water weakening” effekten eller vannsvekkelsen av kalk, som har vist seg å være en direkte årsak til sjøvannsinnsprøytingen på Ekofisk feltet, har vært bakgrunnen for store deler av vårt arbeid innen kalkforsking. Forskning ved UiS viser at kjemiske effekter påvirker den mekaniske styrken til kalk, og kjemiske aspekter bør derfor tas i betraktning ved utarbeiding/oppgraderinger av reservoarmodeller for injeksjon av sjøvann i svake kalkreservoarbergarter.

27. november - Professor Henning Knutsen, UiS

NIKOLAUS KOPERNIKUS - polsk vitenskapsmann som satte sola i sentrum

  • Copernicus heliosentriske system:
    _Copernicus_heliosentriske_system.jpg




Per A. Amundsen og Henning Knutsen
Topic attachments
I Attachment Action Size Date Who Comment
Ett_underjordisk_eventyr_mvm_08.pdfpdf Ett_underjordisk_eventyr_mvm_08.pdf manage 46.5 K 2009-01-19 - 12:03 TheodorIvesdal Ett_underjordisk_eventyr
Rekstad.pdfpdf Rekstad.pdf manage 83.5 K 2009-01-16 - 11:35 TheodorIvesdal Fornybar energi
_Copernicus_heliosentriske_system.jpgjpg _Copernicus_heliosentriske_system.jpg manage 208.6 K 2009-01-19 - 12:07 TheodorIvesdal Copernicus_heliosentriske_system
hyperthermofile_4.jpgjpg hyperthermofile_4.jpg manage 195.6 K 2009-01-19 - 11:59 TheodorIvesdal hyperthermofile
topologi.jpgjpg topologi.jpg manage 57.9 K 2009-01-16 - 11:13 TheodorIvesdal Topologi
Topic revision: r8 - 2009-01-28, TheodorIvesdal
 

This site is powered by FoswikiCopyright © by the contributing authors. All material on this collaboration platform is the property of the contributing authors.
Ideas, requests, problems regarding Foswiki? Send feedback