SEMINAR I NATURVITENSKAP - Våren 2009

Torsdagsseminarene holdes vanligvis på torsdager (!) og finner sted i rom A – 204, kl. 14.15

Hopp direkte ned til forestående Seminar

5. februar - Førsteamanuensis Eirik Kårstad, Institutt for petroleumsteknologi, UiS

Så er det klart for første seminar i vårens serie. Eirik Kårstad holder første foredrag. Merk stedet.

Og etter foredraget er det som vanlig festlig samrøre med kaffe og noget attåt.

Mekanikk i brønnteknologi

Mekanikk og boring

Dei siste 10 åra har det skjedd ei stor utvikling innan boreteknologi. Moderne teknologi gjer at ein kan bora kompliserte brønnbanar, og det vert bora brønnar som er inntil 12 km lange. Teknologien gjer også at ein kan få enormt mykje meir data tilbake frå brønnen medan boringa pågår enn det ein gjorde for berre få år sidan. Til tross for alt dette bruker ein like lang tid (ofte lenger tid) å bore brønnar i dag som det ein gjorde for 10-20 år sidan. Å grunngje dette med at brønnane er så mykje meir kompliserte er fint om me skal vise oss fram, men det er ikkje ei forklaring me kan bruke for å bli enno betre til å bore brønnar.

Skal eg våge meg til å trekkje fram èin ting å fokusere på for å føre boreteknologien vidare så er valet enkelt: MEKANIKK. I ein kort presentasjon vil eg trekkje fram nokre av dei viktigaste problemstilingane me står over for, samt å persentere noko av det forskingsarbeidet som vert gjort innan boring, der mekanikk står heilt sentralt.

  • Brønn
    broenn.gif

19. februar - doktorgradsstudent Abdulrahman Andupan Azab, UiS

Ekstraordinært seminar - vi får et ekstra seminar i vårens serie.

Som vanlig blir det sammenstimling med kaffe og noe å bite i etter forestillingen.

Desktop grid computing and scientific applications

The world's computing power and disk space is no longer primarily concentrated in supercomputer centers and machine rooms. Instead it is distributed in hundreds of millions of personal desktop and mobile computer systems belonging to the general public. A characteristic of these systems is that they are relatively resource rich (in terms of CPU power, memory and disk capacity) but are utilized only for a fraction of the time during a day. The idea of desktop grid is to harvest the idle time of Internet connected computers, to run very large and distributed applications. The aim of the researchers in the field of desktop grid is that anyone could offer resources for a grid sytem, and anyone can claim resources dynamically, according to the actual needs, in order to carry out computationally intensive task. To achieve this two fold aim, two models are used to implement desktop grid computing: global computing, and p2p computing model. However, desktop grid computing is complicated by heterogeneous capabilities, failures, volatility and lack of trust because it is based on desktop computers.

26. februar - Professor Emeritus Oddbjørn Engvold, Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo

Vi får særdeles celebert besøk 26. februar. En av de aller fremste solforskere, Oddbjørn Engvold,skal fortelle oss om vår egen kjære livgivende stjerne.

Etter festforestillingen er det slaberas og det vanker kaffe med noget attåt!

Sola; vår nærmeste stjerne

Sola er vanlig forkommende type stjerne blant milliarder av stjerner i vår galakse, men den er ved sin nærhet helt unik for oss og alt øvrig liv her på jorda. Foredragsholderen vil gi en kort beskrivelse av solas indre oppbygning, livssyklus og illustrere fascinerende sider og strukturer i den synlige overflaten og utover i det interplanetariske rommet ved bilder tatt med teleskoper på bakken og fra rommet.

  • Sola
    sola.jpg

12. mars - Professor Sigbjørn Hervik, Institutt for matematikk og naturvitenskap, UiS

Det er igjen duket for festforestilling, Denne gang med vår egen Sigbjørn Hervik

Etter foredraget fortsetter samværet med kulinariske retter (kaffe og kringle).

Universets fortid, nåtid og framtid

Hva sier egentlig relativitetsteorien om dette?

Studiet av universet bygger både på observasjoner og teoretiske beregninger. Alle har kanskje sett flotte bilder fra, for eksempel, NASA, som viser galakser, galaksehoper og superhoper, som befinner seg meget langt borte. Men for å studere universet trenger vi også å benytte oss av teoretiske beregninger. Disse beregningene baserer seg på Einstein's berømte relativititetsteori.

I dette seminaret vil det bli lagt vekt på samspillet mellom observasjoner og teori i studiet av universet. Dessuten blir det diskutert hva relativitetsteorien sier om universets fortid og om universets fremtid.

  • Hubble deep field
    Hubble_deep.jpg

23. april - Professor Sven Ole Aase, Institutt for data- og elektroteknikk, UiS

Georg Cantor og kontinuumhypotesen eller "Mer enn du noensinne ønsket å vite om tallinjen"

Bruken av uendelighetsbegrepet var lenge tabu i matematikken. Noen definisjoner, som f eks epsilon-delta grensebegrepet utviklet av Weierstrass, er snedig konstruert slik at man unngår uendelige størrelser.

Georg Cantor regnes som mengdelærens far, og det var han som utviklet teorien om det uendelig store. Dette kan synes som livsfjernt tankespinn, men denne innsikten gir en dypere forståelse av vår kanskje aller mest kjente og kjære matematiske abstraksjon: Tallinjen.

Cantor stilte følgende spørsmål: "Hvor mange tall er det (på talllinjen) mellom null og en?" Han viste at dette antallet var større enn for eksempel antall positive heltall (1, 2, 3,...etc) som jo også er uendelig stort. Cantor fikk mye kritikk fra sine samtidige for disse ideene, noe som resulterte i hyppige sammenbrudd.

Vi skal ha en kort gjennomgang av Cantors liv, parallelt med hans mest kjente oppdagelser. Bevisene for disse er overraskende enkle.

7. mai - Professor Helge Kragh, Institut for Videnskabsstudier, Aarhus Universitet

Etter foredraget om vårt merkverdige univers vanker det som sedvanlig kringle, kaffe og uforpliktende samtale.

http://person.au.dk/da/helge.kragh@ivs

Det dynamiske univers; Trekk av kosmologiens historie i det 20. århundre

Det fysiske verdensbildet har endret seg radikalt gjennom de siste 100 år, fra Einstein’s lukkede univers til moderne forestillinger om mørk energi og et ”multivers” i stedet for ett univers. I foredraget vil høydepunkter i kosmologiens nyere utvikling bli gjennomgått i et historisk perspektiv.

  • Vårt merkverdige univers
    Universet_1.jpg

  • Helge Krag har skrevet noen av de mest leseverdige bøker for en opplyst almenhet.
    Kragh.jpg



Per A. Amundsen og Henning Knutsen

Annet

Pål Brekke holdt to foredrag her på TekNat onsdag 22. april 2009, et om Sola og et om klimaendringene. Vi har fått en kopi av klima presentasjonen. (Foredragene var ikke en del av seminarserien Torsdagsseminar, men det er plassert her fordi jeg antar at det interesserer målgruppen for Torsdagsseminarene - Theodor Ivesdal (theo))

Topic attachments
I Attachment Action Size Date Who Comment
Georg_Cantor.jpgjpg Georg_Cantor.jpg manage 13.2 K 2009-03-13 - 13:44 TheodorIvesdal Georg Ferdinand Ludwig Cantor
Grid_Computing.pdfpdf Grid_Computing.pdf manage 338.3 K 2009-02-16 - 12:52 TheodorIvesdal Grid Computing
Hubble_deep.jpgjpg Hubble_deep.jpg manage 48.8 K 2009-03-09 - 09:51 TheodorIvesdal Hubbel deep
Kragh.jpgjpg Kragh.jpg manage 2278.2 K 2009-05-04 - 10:47 TheodorIvesdal  
Universet_1.jpgjpg Universet_1.jpg manage 74.1 K 2009-05-04 - 10:53 TheodorIvesdal  
broenn.gifgif broenn.gif manage 9.7 K 2009-02-02 - 12:18 TheodorIvesdal Brønn
sola.jpgjpg sola.jpg manage 282.8 K 2009-02-23 - 14:05 TheodorIvesdal Sola
Topic revision: r22 - 2012-11-22, TheodorIvesdal
 

This site is powered by FoswikiCopyright © by the contributing authors. All material on this collaboration platform is the property of the contributing authors.
Ideas, requests, problems regarding Foswiki? Send feedback