SEMINAR I NATURVITENSKAP - Våren 2011

Torsdagsseminarene holdes vanligvis på torsdager (!) og finner sted i rom A - 204 (Kjølv Egelands hus, UiS), kl. 14.15

Hopp ned til forestående Seminar

10. februar - Dr. Scient. Rune Slimestad, PlantChem, Rogaland Landbrukssenter, Særheim

Potential of black aronia berries (Aronia melanocarpa) in treatment of urinary tract infections

Aronia bær til bruk mot urinveisinfeksjoner?

Aronia eller svartsurbær har tradisjonelt vært brukt mot forkjølelse og infeksjoner av deler av den amerikanske urbefolkningen. I nyere tid er planten innført til Europa og da som en kilde til helsebringende matauk. I et pågående forskningsprosjekt rettes søkelyset mot innholdsstoffene i disse bærene og de potensielle effektene dette kan ha, spesielt mot urinveisinfeksjoner og luftveisinfeksjoner.

24. februar - Ass. Prof. Per Manne, NHH, Bergen

 

Banach-Tarski paradokset

Matematisk analyse byr på mange oppsiktsvekkende resultater, men Banach-Tarski- paradokset står nok i en særklasse. Det sier at en 3-dimensjonal kule kan deles i et endelig antall disjunkte biter som så kan settes sammen igjen til å danne to fullstendige kuler med samme radius som den opprinnelige kulen. En annen versjon sier at en kule på størrelse med en ert kan deles opp i et endelig antall biter som så kan settes sammen igjen til å danne en kule som er større enn solen!

På tross av navnet er det ikke noe galt med dette resultatet. Stefan Banach og Alfred Tarski publiserte et bevis i 1924, og ingen har funnet grunn til å trekke det i tvil. Vi vil gå gjennom beviset – det er ikke veldig komplisert – og vi vil forklare hvordan man skal forstå resultatet slik at det paradoksale i det forsvinner.

Banach-Tarski-paradokset er et av flere resultater som forandret matematisk analyse og mengdelære i begynnelsen av 1900-tallet, og den polske skolen spilte helt frem til 2. verdenskrig en sentral rolle i denne moderniseringen. Vi vil kommentere Banach og Tarskis roller i denne utviklingen, og også omtale noen andre nært beslektede resultater og matematikere fra denne perioden.

Presentasjon

445px-Banach-Tarski_Paradox.svg.png
Banach-Tarski-paradokset
445px-Banach-Tarski_Paradox.svg.png
Banach-Tarski-teoremet eller paradokset om erten og solen

Linker

Banach-Tarski-paradokset på wikipedia

3. mars - Security Coordinator Per Thorsheim, EdbErgoGroup

 

Trenger man informasjonssikerhet I et åpent akademisk miljø?

Presentasjon

Per_Thorsheim_pdf.png
Nettvett

24. mars - Professor Eystein Jansen, Bjerknessenteret for klimaforskning, UiB

(Direktelink hit http://torsdagsseminar.ux.uis.no/Seminar2011V#EysteinJansen)

Wikipedia om Jansen
En ny klimasituasjon i vente
Ustabilt klima er normalt

Pådrivere for klimaendring i fortid og nåtid. Hva vet vi om dem og hva er responsene?

Globale klimaendringer skyldes i hovedsak endringer i ytre pådriv, men kan i visse tilfeller forsårsakes av interne prosesser. På regional skala er klimaendringene som oftest en kombinasjon av ytre pådriv og indre prosesser i klimasystemt, de siste gjerne knyttet til hav-atmosfære interaksjoner. De viktigste pådriverne for klimaendringene er endringer i jordens baneparametre som skaper endringer i fordelingen av solinstrålingen geografisk og mellom årstidene, vulkansk aktivitet, endringer i solaktiviteten og endringer i innholdet av drivhusgasser i atmosfæren.

Disse pådrivene er kjent med varierende grad av sikkerhet, og kan sammenlignes med observerte og rekonstruerte klimaendringer. Jordens baneparametre er kjent med høy nøyaktighet, noe som ligger til grunn for påvisningen av at orbitale variasjoner er grunnleggende for istidssyklene.

Vulkansk aktivitet kan rekonstrueres gjennom iskjernestudier, og det foreligger relativt detaljerte datasett som skalerer disse til beregnet endring i atmosfærens aerosolinnhold for de siste 10.000 år, med størst nøyaktighet for de siste ca. 1000 år. Rekonstruksjoner av solaktivitet finnes for de siste ca. 10000 år, basert på historiske kilder og studier av kosmogene isotoper i iskjerner. Det er økende grad av enighet om det direkte strålingspådrivet fra disse endringene, mens det er flere forskjellige foreslåtte mekanismer for hvordan solvariasjoner virker inn på klimasystemet. Disse er dårlig kartlagt.

Innholdet av CO2 og metan i atmosfæren er rekonstruert for de siste ca. 800.000 år fra luftbobler i iskjerner i Antarktis. Naturlige endringer i CO2 varierer mellom 180 og 280 ppmv og følger istidene. I istidssvingningene virker CO2 som oppforsterkningsmekanisme, og svingningene skyldes trolig endringer i havsirkulasjonen på sørlige halvkule. Før dette er CO2-innholdet rekonstruert med basis i geokjemiske parametre i havbunnsedimenter og porefordelingen i fossile løvblad. Disse rekonstruksjonene er svært usikre, men det virker sannsynlig at innholdet av CO2 mot slutten av dette århundredet vil kunne overstige innholdet over de siste 20 millioner år. I flere faser av jordens historie er det sammenfall mellom globale varmeperioder og høyt CO2-innhold.

Siden 1950 foreligger det meget nøyaktige instrumentelle målinger av atmosfærens CO2-innhold fra et stort nettverk av målestasjoner som alle gir konsistente resultat. Nivået på disse målingene overlapper med iskjernemålinger slik at det er kontinuitet mellom måleseriene. Instrumentmålinger før 1950 er beheftet med svært store metodiske feil, og gir kortsiktige endringer i karbonkretsløpet som er helt urealistiske. Disse målingene må dermed forkastes som forskningsgrunnlag. Pådrivet fra klimagassene de siste 100 årene endrer seg 20-30 ganger raskere enn noensinne de siste 20.000 år. Detaljstudier av klimaendringene de siste 1000 år tyder på at kombinasjonen av vulkansk aktivitet og solvariasjoner var viktigste drivkraft bak kjente klimaendringer i Middelalderen og "Lille istid". Over de siste 100 år får drivhusgassene stadig sterkere betydning, og det er ikke påvist noen annen vesentlig årsak til endringene de siste 50 årene enn menneskenes utslipp av drivhusgasser. Uten menneskeskapte pådriv, ville temperaturen trolig ha sunket svakt de siste 50 årene.

Presentasjon

Eystein_Jansen_pdf.png
Pådrivere for klimaendring

7. april - Professor Tor-Johan Ekeland, Høyskolen i Volda

Google søk
Evidenstyranniet
Evidensbasert praksis, ein god strategi?
Evidensbasert profesjonsutøvelse - virker det?

Kunnskapskritiske perspektiv på evidensbasert praksis

Evidensbasert praksis (EBP) er et konsept fra medisinen som i sin tid ga anvisning om hvordan man kunne håndtere forskning innen klinisk epidemiologi i forhold til klinisk anvendelse. Konseptet har i dag spredd seg til svært mange praksis- og profesjonsfelt, og inngår ofte i en fremtidsorientert moderniseringsretorikk når det gjelder velferdstatens utvikling av tjenester og tiltak, da ofte omtalt som kunnskapsbasert praksis. I foredraget vil det bli hevdet at forventningene til EBP på mange områder er både urealistiske og forfeilede. For å underbygge dette blir det først sondert mellom evidensbasert kunnskap, og evidensbasert praksis. Kunnskapstradisjonen i EBP representerer ikke noe nytt. Den er basert på idealet for medikamentforsking (RCT), altså gruppedesign, og ønsker å påvise hvorvidt der er en stabil relasjon mellom intervensjon og utfall. EBP er i neste omgang ulike prosedyrer for å implementere denne kunnskapen i praksis. En for prosedyreorientert ”oversettelse” fra forsking til praksis vil kunne overse problemene en står overfor når en går fra aggregat til individ. Mens dette er et generelt problem, er problemene langt større når intervensjonen ikke bare er i biologiske domener, men også i sosiale og menneskelige. På disse områdene (psykoterapi/sosialt arbeid) viser forskingen generelt at der bare er svak stabilitet mellom intervensjon og utfall. Følgelig er der liten evidens for evidensbasert praksis.

Presentasjon

Tor-JohanEkeland_pdf.png
Kunnskapskritiske perspektiv på evidensbasert praksis

28. april - Førsteamanuensis Kåre Bredeli Jørgensen, UiS

Google søk

The 2010 Nobel Prize in Chemistry: Efficient assembling of useful molecules for medicines and cell-phone displays

Sometimes it takes a while before people are honored by the Nobel Prize. When the three gentlemen Heck, Negishi and Suzuki was awarded the Nobel Prize of Chemistry in 2010 their average age was 78 years! The Prize was awarded for the use of palladium atoms as catalyst to connect molecules through carbon-carbon bond formations; one of the main tasks in organic chemistry. The first discoveries were made in the end of the 1960’s, but the development of new reactions and catalysts base d on this work is still ongoing. The reactions are very selective and operate under mild conditions. Molecules can be put together as modules to form larger molecules with delicate details already in place. Although Palladium is almost as expensive as Gold the reactions are still used industrially. A number of medicines are made with these cross-coupling reactions, but also new advanced electroptical materials like the OLED-diodes used in cell phone displays.

Presentasjon

KaareB_Joergensen_Nobelprisen2010_pdf.png
The 2010 Nobel Prize in Chemistry
Topic revision: r16 - 2011-04-28, TheodorIvesdal
 

This site is powered by FoswikiCopyright © by the contributing authors. All material on this collaboration platform is the property of the contributing authors.
Ideas, requests, problems regarding Foswiki? Send feedback