SEMINAR I NATURVITENSKAP - Høsten 2011

Torsdagsseminarene holdes vanligvis på torsdager (!) og finner sted i rom A - 204 (Kjølv Egelands hus, UiS), kl. 14.15

Hopp ned til forestående Seminar

4. oktober - Professor Kåre Olaussen, Institutt for fysikk, NTNU

Foucault-pendelen
Foucault pendulum

Noen observasjoner av og rundt Foucault-pendelen i Trondheim

Pendler er fasinerende og interessante objekter, til tross for -- eller kanskje på grunn av -- sin enkle fysikk. Med hypnotiserende og andre mystiske og magiske virkninger ifølge informasjon på verdensveven. Foucault-pendler adderer en kosmisk tilhørighet som viser at jorden roterer mens universet er i ro. Kanskje.

Verdens raskest roterende Foucault-pendel er montert i Realfagbygget i Trondheim. Da Oskar (15) ville gjøre arbeidsuke om astrofysikk ved Institutt for fysikk ble han satt til å dokumentere denne verdensrekorden. Jeg vil diskutere resultatene av hans observasjoner, og fysikken for Foucault-pendler mer generelt.

(Se også http://www.universitetsavisa.no/campus/article13381.ece)

Presentasjon

kaare-olaussen-pdf.png
Noen observasjoner av og rundt Foucault-pendelen i Trondheim

18. oktober - Dosent Leif Inge Tjelta, UiS

Løper saktere enn før

Fysiologiske faktorer som påvirker prestasjonsnivået i utholdenhetsidretter

Det vil bli gitt en innføring om utholdenhetsfysiologi, og vist eksempel på hvordan toppidrettsutøvere i utholdenhetsidrett trener for å bedre prestasjonsnivået. Jeg vil også si noe om hvordan treningsprinsipper som blir benyttet av eliteutøvere kan brukes av folk flest.

Presentasjon

leif-i-tjelta-pdf.png
Effektiv utholdenhetstrening

1. november - Førsteamanuensis Arnt Inge Vistnes, UiO

 

Jordstråling, Vistemannen, Snåsamannen, eloverfølsomhet: Utfordrende oppfatninger i et forskningsbasert mijø

Det er en merkelig verden vi lever i. Vi har hatt en utrolig utvikling innen f.eks. fysikk og elektronikk de siste hundre år, mens det nesten ikke har skjedd noe utvikling innen jordstråling, homeopati og for den saks skyld filosofi og religion i den samme perioden. Også innenfor fysikk har vi problemer vi ikke har klart å løse på hundre år. Hva er årsaken til så stor forskjell i utvikling?

Jeg vil ta utgangspunkt i egne opplevelser og refleksjoner. Det startet alt i barneåra da min farfar, "Vistemannen" (bildet), fortalte om jordstråling. Jeg vil fortsette med erfaringer fra egen forskning knyttet blant annet til såkalt eloverfølsomhet og til grunnlagsproblemer innen kvantefysikk. Jeg vil belyse betydningen av vitenskapelige metoder, men også peke på hvilke begrensinger som finnes.
vistemannen.png

(Se også http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/Vistemannen-var-Rogalands-snasamann-2013104.html)

15. november - Professor Knut Børve, UiB

 

Storm i eit vatnglas - om over 100 års forskning på vatnet sin struktur

Alt for 500 år sidan slo Leonardo da Vinci fast at "Vatn er drivkrafta i naturen", og det å kjenne til og forstå eigenskapane til vatn er sentralt for å forstå verda rundt oss. I motsetnad til kva folk flest synes å tru, er vatn langt frå noka typisk væske men heller eit unnatak i dei fleste samanhengar. I over 100 år har ein prøvd å forklare korleis vatn oppfører seg med utgangspunkt i bindingar i og mellom vatnmolekyl. Lenge var det vitskapleg semje om strukturen til flytande vatn, men dei siste 8 åra har det rast ein oppheita diskusjon om dette enklaste og viktigaste stoffet i naturen. Førelesinga vil gi ein bakgrunn for og skissere innhaldet i denne striden.

Presentasjon

knut-borve-pdf.png
Storm i eit vatnglas

6. desember - Professor Steinar Evje, UiS

 

Matematisk analyse av en boreoperasjon

Foredraget vil illustrere koblingen mellom studiet av en konkret boreprosess og bruk av matematisk analyse i et abstrakt matematisk rom.

Utvikling av nye teknikker for boring på store havdyp avhenger av å kunne gjøre bruk av avanserte simulatorer som kan beskrive mest mulig nøyaktig flerfase oppførsel (mud og gass i vårt tilfelle), spesielt oppførsel relatert til trykk og rate. Motivert av en slik type boreprosess skal vi se på hvordan vi kan formulere en forenklet matematisk modell.

Som et ledd i det å søke forståelse for grunnleggende mekanismer i modellen kan vi flytte modellen over i en mer matematisk setting der vi utvikler estimat (øvre og nedre grenser) av ulike fysiske størrelser slik som fluid hastighet og trykk. Disse estimatene vil i neste omgang kunne garantere eksistens av løsning så vel som gi innsikt i langtidsoppførselen til systemet, altså si noe om i hvilken grad systemet vil ha en evne til å stabilisere seg.
Topic revision: r9 - 2012-11-22, TheodorIvesdal
 

This site is powered by FoswikiCopyright © by the contributing authors. All material on this collaboration platform is the property of the contributing authors.
Ideas, requests, problems regarding Foswiki? Send feedback